Verdens barnedag ble etablert i 1954 og markeres årlig den 20. november. Formålet med dagen er å fremme internasjonal samhold, øke oppmerksomheten rundt barns rettigheter globalt og jobbe for å forbedre barns velferd.
«På Verdens barnedag feirer vi de yngste medlemmene av vår menneskelige familie. Samtidig er dette en anledning til å anerkjenne de enorme utfordringene som barn står overfor i en verden preget av dype splittelser, uro og ofte vold», sier FNs generalsekretær António Guterres.
20. november er en spesiell dato. Det var på denne dagen i 1959 at FNs generalforsamling vedtok Erklæringen om barns rettigheter. Samme dato i 1989 ble også Barnekonvensjonen vedtatt. Siden 1990 har Verdens barnedag markert årsdagen for både Erklæringen og Konvensjonen om barns rettigheter.
Hva har Barnekonvensjonen oppnådd?
Barnekonvensjonen er den mest ratifiserte menneskerettighetsavtalen i historien. Den har inspirert regjeringer til å endre lover og retningslinjer, samt investere i barns helse og utdanning. Flere barn får nå den helsehjelpen og ernæringen de trenger for å overleve og utvikle seg, og det er sterkere beskyttelse mot vold og utnyttelse. Konvensjonen har også gitt flere barn muligheten til å bli hørt og delta i samfunnene sine.
Nye trusler og muligheter
Til tross for disse fremskrittene er Konvensjonen fortsatt ikke fullt implementert, og mange barn lider fortsatt brudd på sine rettigheter. De nektes tilgang til helsehjelp, utdanning og beskyttelse mot vold. Barndommen deres blir ofte avbrutt når de tvinges til å slutte på skolen, utføre farlig arbeid, gifte seg, delta i kriger eller havne i voksenfengsler.
Samtidig fører globale endringer, som fremveksten av digital teknologi, klimaendringer, langvarige konflikter og massiv migrasjon, til store endringer i barndommens realiteter. Dagens barn møter nye trusler mot sine rettigheter, men har også nye muligheter til å realisere dem.
Hva er barnekonvensjonen?
Barnekonvensjonen er den første internasjonale menneskerettighetsavtalen som anerkjenner barn som en egen juridisk gruppe med særskilte rettigheter. Den 8. januar 1991 ratifiserte Norge barnekonvensjonen, noe som betyr at regjeringen og Stortinget forpliktet seg til å følge den opp.I 2003 ble barnekonvensjonen også en del av norsk lov.
Barnekonvensjonen består av 41 artikler. Blant de omtalte rettighetene finner vi:
- Alle barn er født frie og er like mye verdt.
- Alle barn har rett til et navn og en nasjonalitet.
- Alle barn har rett til beskyttelse.
- Alle barn har rett til best mulig helsehjelp og nok mat og drikke.
- Alle barn har rett til å bli hørt og bli tatt hensyn til.
- Alle barn har rett til å gå på skole.
- Alle barn har rett til lek, fritid og hvile.
- Alle barn har de samme rettighetene.
Hvert femte år er myndighetene pålagt å sende en rapport til FNs barnekomité om barnas situasjon i landet. Denne komiteen består av eksperter på barn og menneskerettigheter, som analyserer rapporten grundig. De holder møter med norske myndigheter og gir tilbakemelding om hvilke områder som krever forbedring.
