Den islandske arkitekten Arnhildur Pálmadóttir har utviklet bygninger som kan ha opptil 40 prosent lavere karbonavtrykk sammenlignet med tradisjonelle bygg. Tidligere denne måneden ble hennes innsats for en mer bærekraftig byggesektor belønnet med Nordisk råds miljøpris.
Men Pálmadóttir stopper ikke ved å gjenbruke eksisterende materialer – hun har introdusert en banebrytende metode kalt «lavaforming», som utnytter lava fra vulkanutbrudd for å produsere miljøvennlige byggematerialer.
UNRIC besøkte Pálmadóttirs arkitektkontor i Reykjavík for å lære mer om prosjektet hennes. Hun leder den islandske avdelingen av det danske arkitektur- og innovasjonsselskapet Lendager, som spesialiserer seg på bærekraft og sirkulær økonomi innen bygg og konstruksjon.
Den største CO2-utslippskilden
Selv om mye av miljøfokuset har vært rettet mot utslipp fra luftfarten, er faktisk bygg- og anleggssektoren den største bidragsyteren til klimagassutslipp globalt. Ifølge FNs miljøprogram UNEP står denne sektoren for hele 37 prosent av verdens samlede utslipp.
Fremskritt i denne sektoren er derfor avgjørende. Utslippene må reduseres med ni prosent hvert år fram til 2030 for å holde den globale temperaturøkningen innenfor 1,5 grader Celsius, understreket FNs generalsekretær under åpningstalen på COP29 i Baku, Aserbajdsjan.
“Selv om tallene varierer fra land til land, kan vi anta at omtrent halvparten av utslippene stammer fra produksjonen av byggematerialene,” forklarer Pálmadóttir. “Tidligere ble utslippene fra produksjonssteder som Kina ikke inkludert i regnskapet. Nå er vi mer ærlige, og derfor har tallene økt drastisk.”
Et neglisjert område
En fersk studie fra UNEP viser at innsatsen for å redusere utslipp i byggesektoren hittil primært har fokusert på energi til oppvarming, kjøling og belysning. Her er det gjort betydelige fremskritt, men tiltak for å redusere utslipp fra produksjon av byggematerialer som sement, stål og aluminium har blitt nedprioritert.
Det er nettopp her Pálmadóttirs arbeid blir viktig.
Redusere utslipp gjennom gjenbruk
Pálmadóttir viser til FN-rapporter som slår fast at G7-landene, verdens rikeste nasjoner, kunne redusert sine utslipp kraftig hvis de hadde fokusert på gjenbruk av materialer som allerede har sluppet ut karbon og endret enkelte systemer. “I dag river vi hele fjell og bruker kull og olje i denne sektoren,” sier Pálmadóttir.
“Gjenbruk av materialer som allerede har sluppet ut CO2, ville gjort en enorm forskjell.”
I moderne byer ser vi ofte at betongbygninger blir revet og at lastebiler frakter betong, stål og glass til deponier. Ifølge Pálmadóttir er dette kortsiktig og ineffektivt.
Vi må bryte opp gamle mønstre
«Det danske arkitektfirmaet jeg jobber med, har hatt stor suksess med å ta gamle industribygninger og forvandle dem til kontorer og leiligheter. For eksempel har de brukt materialer fra to gamle hus til å bygge en barnehage,» sier Arnhildur Pálmadóttir.
Hun påpeker at mange prosesser og systemer må endres. I noen tilfeller har bygninger blitt kondemnert, og forsikringsselskaper har allerede betalt ut erstatning.
«På det tidspunktet kan jeg ikke bare hoppe inn og si: ‘dette kan gjenbrukes’. Vi står overfor mange slike utfordringer,» forklarer hun. «Når det først er bestemt at bygninger skal rives, og selskapene har fått aksept for budene sine, kommer de med maskinene sine.
Vi skulle helst ønske at de ringte oss først, slik at vi kan gjenbruke materialene. Men da må rivingen organiseres på en annen måte, og det øker kostnadene. Men til syvende og sist tror jeg ikke profitten nødvendigvis vil falle – den vil heller omfordeles, samtidig som denne nye måten ville fremme innovasjon.»
Livsløpsvurdering
Internasjonalt har Danmark vært en pioner med å innføre en livsløpsvurdering (LCA) for byggebransjen. «Dette betyr at karbonavtrykket eller utslippene må beregnes, og det er satt en grense,» forklarer Pálmadóttir.
«Foreløpig gjelder dette bare for offentlige bygg, men det er det beste vi har.»
«I tillegg er det meningen at grensen skal senkes og gjelde flere bygg. Dette åpner for muligheten til å skattlegge bygninger som bruker forurensende materialer og å gi fordeler til de som bruker mer bærekraftige materialer.»
Science fiction?
I sitt hjemland Island har Pálmadóttir vurdert måter å gjøre bygging mer bærekraftig på. Selv om lokale materialer, som mineraler, i stor grad benyttes, krever bearbeidingen energi, og sement importeres. Hun rettet blikket mot lava, ettersom dette er en lokal, rikholdig ressurs, og Island har opplevd flere vulkanutbrudd på 2020-tallet.
«Naturen skaper og former seg selv, men spørsmålet mitt er om vi kan bruke og kontrollere lavaflyten for å lage byggematerialer.» Hun henter inspirasjon fra historien. «Før 1920-tallet ble det å bruke damp fra vulkansk aktivitet til energiproduksjon sett på som science fiction, men i dag er det vanlig å bruke dette til å generere elektrisitet her i landet. Så selv om dette virker rart nå, hvem vet …»
Å bruke jordens byggematerialer
Hennes idé, som hun kaller «Lavaforming,» innebærer å bruke kontrollerte lavastrømmer fra vulkanutbrudd til å lage byggematerialer som ifølge Pálmadóttir vil være langt mer bærekraftige enn stål og betong. «Lavaforming betyr å bruke jordens byggematerialer,» sier Pálmadóttir. «Vi tar over og styrer jordens naturlige byggeprosesser. En hel by for mennesker kan potensielt skapes på bare noen få uker,» forteller hun. «Vi skaper en bærekraftig kilde til byggemateriale, som også gir energien som trengs til å bearbeide det.»
En mulig metode for «Lavaforming» kan være å bore hull ned i jorden for å nå smeltet lava og deretter lede denne i kontrollerte strømmer og former i kjølekamre, hvor den senere brukes som byggemateriale.
Lavaforming ble første gang vist fram i Reykjavík i 2022 og skal nå vises på den internasjonale arenaen – passende nok i et annet vulkanrikt land, Italia. Lavaforming blir Islands bidrag til arkitekturbiennalen i Venezia i mai neste år.
