Hvert år havner over 300 millioner tennisballer på søppelfyllinger. Mathilde Wittock, en belgisk kunstner, bio-/økodesigner og materialforsker, fokuserer på bærekraftig innovasjon. Gjennom prosjektene sine gir hun både tennisballer et nytt liv, samtidig som hun skaper oppmerksomhet rundt avfallsproblematikk.
Tennisballer er kjent for to ting: den gule fargen og den hvite stripen. Mathilde Wittock fornyer ballene ved å fjerne begge disse elementene. Hun skjærer dem for hånd langs den hvite linjen og farger dem i vakre nyanser, og forvandler dem til sanserike møbler og lydabsorberende paneler.
Wittock er opprinnelig fra Belgia, men studerte biodesign og industridesign ved Central Saint Martins i London. Hun ble uteksaminert i 2023 og er i dag 26 år gammel.
«Jeg er kreativ, og vi har alltid fått høre at vår generasjon er den siste som virkelig kan gjøre en forskjell for planeten. Jeg ville bidra, men hva kunne jeg egentlig tilby? Det føltes som om jeg ikke løste noen problemer, men var en del av dem».
Gjenskape kontakt med sansene våre
I sin avhandling utviklet hun konseptet om en sanserik stol – en stol som stimulerer alle sansene. Målet var å kombinere berøring, lukt og hørsel med hvordan man opplever et rom og hvordan kroppen forholder seg til omgivelsene. For å få innsikt, samarbeidet hun med et senter for personer med høysensitivitet og fordypet seg i det sensoriske feltet, med ambisjonen om å skape noe som kan hjelpe mennesker med å gjenopprette forbindelsen til sansene sine.
«Vi er ikke lenger tilkoblet sansene våre. Vi lever mer oppe i hodet, og det er en økning i psykiske helseproblemer, påpeker Mathilde Wittock. Hvis du virkelig kjenner etter i kroppen, slutter du å tenke. Når du fokuserer på noe, blir hodet tomt. Jeg ønsket å lage en stol som hjelper folk med å gjenopprette kontakten med sansene sine.»
Wittock lager møbelrammer og lydpaneler med integrerte hull der de demonterte tennisballene plasseres for å skape en bevegelig overflate. Denne overflaten fungerer som et alternativ til polstring samtidig som den gir høy lydabsorpsjon. Ballene er verken limt eller festet, men ganske enkelt presset inn i hullene, noe som gjør det mulig å ta dem ut og resirkulere dem videre etter å ha vært en del av hennes prosjekter. I sitt arbeid oppdaget hun at overflaten på tennisballer kunne stimulere alle sansene.
«Jeg ønsket ikke å skape mer materiale. Hvorfor ikke utforske materialer som regenererer, som de som kommer fra avfallet vårt? Jeg ville også at det skulle være lydisolerende. Alle svarene fant jeg gjennom de menneskene jeg intervjuet. I tillegg til høysensitive personer, ble jeg inspirert av meditasjon, forskning, vitenskap og ved å tenke utenfor boksen.»
De fleste tennisballer havner på søppelfyllinger
Mathilde Wittock, som er en ivrig tennisspiller, forklarer at en tennisball kun kan brukes profesjonelt i omtrent ni kamper før det innvendige trykket reduseres, noe som fører til at de blir kastet. I tillegg er det svært vanskelig å resirkulere tennisballer. Nesten alle de 330 millioner ballene som produseres hvert år globalt, havner til slutt i søpla, og de fleste ender opp på fyllinger, hvor de bruker mer enn 400 år på å brytes ned.
«Økologisk design handler ikke bare om holdbarhet og bærekraft; det dreier seg om sirkularitet – å skape produkter som kan brukes, repareres og fornyes, slik at materialene forblir nyttige gjennom hele livssyklusen», forteller Mathilde til UNRIC.
En av de største utfordringene med å resirkulere gummien i tennisballer er å fjerne filten fra gummikjernen, ettersom det sterke limet er laget for å holde dekselet på plass. I tillegg er filten et problem, da den er en blanding av ull og nylon, noe som ikke kan resirkuleres.
«Det finnes tennisballer over hele verden, og ideen kan eksporteres. Jeg ønsker å lære folk i andre land å gjøre det samme. Jeg har fått mye synlighet og har blitt rådet til å ta patent, noe jeg har gjort. Dette gir meg anerkjennelse for prosjektet, beskytter ideen, og gjør det mulig å skalere opp for å oppnå større innvirkning, samt legge til rette for videre investering i forskning og utvikling av dette materialet.»
“Lydforurensning er min nisje”
Etter studiene i London vendte Mathilde Wittock tilbake til Belgia, og hun tok med seg betydelig oppmerksomhet og medieeksponering. Prosjektene hennes med tennisballer har blitt omtalt i artikler fra mediegiganter som CNN og ICON Magazine.
«Da jeg kom tilbake til Belgia for noen måneder siden, jobbet jeg som eco-designer i et design- og ingeniørfirma i seks måneder som praktikant. De tilbød meg en fast stilling, men med den økende interessen for prosjektet mitt, bestemte jeg meg for å ta sjansen.»
«Jeg ønsker å gjøre bærekraft attraktivt, funksjonelt og tilgjengelig på best mulige måter, forklarer Mathilde. Det var et bevisst valg, og jeg har ingen angrer så langt. Jeg håper det vil ha en positiv innvirkning. Nå lar jeg publikum veilede meg – jeg søker ikke aktivt etter etterspørsel, men prøver å forstå hvor den finnes, hvorfor den er viktig, og responderer deretter.»
I dag har hun allerede laget omtrent ti benker som selges gjennom sin egen nettside. For loungestolen sin har hun utviklet rundt ni prototyper for å oppnå et sirkulært overflatemateriale, der alt kan demonteres helt uten lim, samtidig som tennisballene fortsatt gir en spenstig følelse.
«Vi er konstant omgitt av sterk sensorisk stimulering – lydforurensning er overalt. Dette får oss til å vende innover, skape beskyttende barrierer og bli mindre sensitive overfor omgivelsene. Det er en ond sirkel. Lydforurensning er min nisje, og jeg er dypt interessert i å forstå hvilken innvirkning det har på levende vesener.»
«Design forbindes ofte med synet, men hva om det også kunne appellere til ørene? Hva om vi kunne oppleve verden med alle sansene, ikke bare gjennom synet? Perfeksjon, feilfrihet og homogenitet i design er noe jeg ønsker å bevege meg bort fra. Jeg omfavner imperfeksjonene i materialene jeg jobber med, og det er det som virkelig begeistrer meg. Hver dag er en overraskelse og en gjennomtenkt opplevelse.»
Tennisballene hun har fått som donasjoner kommer fra idrettsklubber som Federasjonen i Wallonia, som nylig ga bort hele sitt lager av 100 000 brukte tennisballer, noe hun sier vil kunne dekke produksjonen i omtrent ni måneder. Eiere av møblene kan returnere dem til Wittock, som sender gummiskallene til shredding, hvor de blir gjenbrukt til nye produkter.
Les også her på engelsk.