Over én million rohingyaer, en muslimsk minoritet fra Myanmar, har flyktet fra konflikt og forfølgelse i flere bølger. For øyeblikket bor det 1,1 millioner rohingyaer på flukt i regionen. I tillegg er over 2,8 millioner mennesker internt fordrevet i Myanmar.
Hvem er rohingyaene?
Rohingyaene, en muslimsk etnisk minoritet, har bodd i Myanmar i århundrer, hovedsakelig i delstaten Rakhine, som er den fattigste regionen i det overveiende buddhistiske Myanmar, tidligere kjent som Burma. Siden 1982 har de blitt nektet statsborgerskap, noe som har ført til at de har blitt verdens største statsløse befolkning. Mangelen på offisiell anerkjennelse gjør at rohingya-familier står uten grunnleggende rettigheter og beskyttelse, noe som gjør dem utsatt for utnyttelse, seksuell og kjønnsbasert vold og ulike former for overgrep.
Hva handler krisen om?
Rohingyaene har i flere tiår vært utsatt for forfølgelse og diskriminering i Myanmar, noe som har ført til at over 1 million rohingyaer har flyktet fra volden i flere bølger siden 1990-tallet. Den mest omfattende flukten begynte i august 2017, etter at det brøt ut omfattende voldshandlinger i Rakhine-delstaten i Myanmar, noe som førte til at mer enn 742 000 mennesker, hovedsakelig kvinner og barn, søkte tilflukt i Bangladesh.
I løpet av denne perioden ble det rapportert om en rekke menneskerettighetsbrudd: hele landsbyer ble brent ned til grunnen, mange familier omkom eller ble skilt fra hverandre, og mange bega seg ut på farlige sjøreiser over Bengalbukta på jakt etter trygghet i Bangladesh.
Cox’s Bazar – verdens største flyktningleir
Flertallet av rohingya-flyktningene, rundt én million, bor i 33 leirer i Cox’s Bazar, som utgjør verdens største flyktningbosetning. De overfylte forholdene i leirene er svært utfordrende for kvinner og barn, som er utsatt for stor risiko for vold, utnyttelse og menneskehandel. I tillegg har regionen ofte vært rammet av naturkatastrofer, blant annet flom og jordskred i monsunsesongen fra juni til oktober.
I denne perioden er det dessuten utilstrekkelige vann- og sanitærforhold, noe som øker risikoen for vannbårne sykdommer som hepatitt, akutt diaré og denguefeber blant flyktningene.
Rohingyaene er helt avhengige av humanitær hjelp for å få beskyttelse, mat, vann, husly og helsehjelp, og de bor i midlertidige husly i svært overbelastede leirer.
Et stort antall rohingyaer fortsetter å flykte til tryggere land, ofte med enorm risiko, inkludert farlige sjøoverfarter. I 2023 var nesten alle de 569 personene som ble rapportert som døde eller savnet, av de 6500 som reiste over land og sjø, på sjøveien.
FNs respons på krisen: Involverte FN-organer og deres rolle
Den felles responsplanen for 2024 for den humanitære rohingya-krisen har som mål å hjelpe rundt 1 million rohingya-flyktninger i Cox’s Bazar og på øya Bhasan Char og 346 000 fra vertssamfunnene med mat, husly, helsehjelp, tilgang til drikkevann, beskyttelsestjenester, utdanning og muligheter for å skaffe seg et levebrød og utvikle ferdigheter.
Seks FN-organisasjoner, inkludert FNs migrasjonsbyrå (IOM), FNs flyktningorganisasjon (UNHCR), FNs befolkningsfond (UNFPA), FNs barnefond (UNICEF), FNs kvinneorganisasjon (UN Women) og Verdens matvareprogram (WFP), gjennomfører prosjekter for rohingya-flyktninger i flyktningleirene i Cox’Bazar og Bhasan Char etter tildelingen av over 9 millioner USD fra FNs sentrale nødhjelpsfond (CERF) i januar 2023.
For å lære mer om hvordan FN-organisasjonene hjelper rohingyaene, gå til de respektive sidene:
UNICEF – UNHCR – WFP – UNFPA – IOM – UN WOMEN
Hvordan kan du hjelpe?
Rohingya-flyktningene trenger øyeblikkelig støtte, doner her.
