Statsminister Erna Solberg og en rekke andre kvinnelige ledere fra hele verden har gått sammen og lansert tiltaket «Rise for All» – et sosialt og økonomisk initiativ som har som mål å samle kvinnelige ledere til støtte for FNs nye koronafond. Sammen oppfordrer de til solidaritet og samarbeid i kampen mot COVID-19.
– Vi befinner oss midt i en stor global krise. Koronaviruset kjenner ingen landegrenser. I vår globale landsby er samarbeid eneste alternativ. Internasjonale institusjoner og nasjonale myndigheter må samarbeide, uttalte Solberg.
Les også: Norge tar initiativ til å opprette et nytt FN-fond for å bekjempe COVID-19
– COVID-19 har rammet utviklingsland, særlig de som befinner seg i humanitære kriser og konflikter, hardt, sa FNs visestatssekretær, Amina Mohammed, under lanseringen av Rise for All-initiativet, – I møte med en slik trussel av historiske proporsjoner, må vår samlende innsats være like rask og like historisk.
I kampen mot COVID-19 står kvinner i frontlinjen. De redder liv på sykehusene, utvikler livreddende hjelpemidler i laboratoriene, og finner løsninger på krisen som politiske ledere.
Etter initiativ fra Norge, lanserte FNs generalsekretær António Guterres tidligere denne måneden et eget COVID-19-hjelpefond. Målet er å stille to milliarder dollar til rådighet til land som trenger støtte i forbindelse med koronakrisen.
– Vi må handle raskt, fortsatte Mohammed, – De vanlige tidsplanene, både for donorer og FN, vil rett og slett ikke være gode nok.
Omsorgsarbeid må verdsettes
I en uttalelse 9. april satte FNs generalsekretær, António Guterres, søkelys på hvordan COVID-19-pandemien påvirker kvinner. Ifølge Den internasjonale arbeidsorganisasjonen vil nesten 200 millioner arbeidsplasser gå tapt i løpet av de neste tre månedene alene – mange av dem innenfor kvinnedominerte sektorer.
– Samtidig som de mister arbeidsplassene sine, opplever mange kvinner en økning i omsorgsarbeidet grunnet skolestengninger, sprengte helsetjenester, og det økte omsorgsbehovet til de eldre, uttalte Guterres, – COVID-19-pandemien har gjort det tydeligere enn noen gang at både offentlige tjenester og det private arbeidsmarkedet er avhengig av kvinners ulønnende omsorgsarbeid. Dette arbeidet må inkluderes i økonomiske beregninger og beslutninger. Vi vil alle tjene på arbeidsordninger som anerkjenner folks omsorgsansvar og inkluderende økonomiske modeller som verdsetter arbeid i hjemmet.
