Islands isbreer smelter i et så raskt tempo at fremtidige generasjoner kanskje vil undre seg over hvordan landet fikk navnet sitt. Av denne grunn ble Island et passende sted for verdens første globale gravplass for isbreer, som ble avduket under en sermoni den 17. august nær hovedstaden Reykjavik. Forskere fra Rice University i Houston, Texas, det islandske meteorologiske instituttet, geologer og glasiologer samt regjeringsledere deltok på sermonien i forkant av det internasjonale året for bevaring av isbreer i 2025. World Glacier Monitoring Organization og FNs kulturorganisasjon (UNESCO) er involvert i prosjektet.
Ved anledningen ble den globale listen over tapte og truede isbreer avduket, den inneholder 15 isbreer som er utdødd eller truet. I følge forskere har global oppvarming ført til at tusenvis av isbreer har forsvunnet rundt om i verden siden år 2000. Halvparten av disse isbreene forventes å være borte innen 2100.
15 gravstøtter av is
Kirkegården består av 15 gravstøtter skåret ut i is av den islanske isskulptøren Ottó Magnússon.
«Vi har aldri trengt en isgravplass før» sa Cymene Howe fra Rice University. «Men nå gjør vi det. Og selv om disse gravstøttene vil smelte bort – som isbreene selv – håper vi at sermonien og isgravstøttene vil minne oss om at verdens breer vil møte samme skjebne hvis vi ikke tar raske grep».
Gravstøttene ble plassert på et jorde like ved havet på Seltjarnarnes-halvøya i nærheten av hovedstaden Reykjavik, med en praktfull utsikt over Snæfellsjökull på andre siden av Faxaflói-bukten. Snæfellsjökull-breen er velkjent for litteraturstudenter som inngangen til jordens indre i Jules Verners roman Reisen til jordens indre.
Selv om Snæfellsjökull-breen har mistet halvparten av volumet sitt siden slutten av 1800-tallet, har flere andre isbreer i verden – også på Island – det verre. Blant de forsvunne isbreene på listen er Pizol-breen i Sveits (2019), Sarenne-breen l i Frankrike (2023), Anderson-breen i USA (2015) og Martial Sur-breen i Argentina (2018).
Flere vil følge
For fem år siden ble dødsfallet til Ok-breen på Island markert i en sermoni hvor Islands daværende statsminister Katrín Jakobsdóttir og Irlands tidligere president Mary Robinson deltok. «Siden Ok-breen allerede har sin egen plakett og berømmelse, valgte vi en annen islandsk bre som den første på listen» sier glasiolog Hrafnhildur Hannesdóttir i et intervju med FN-nettstedet UNRIC. «Det er sannsynlig at flere andre breer vil følge, ettersom det ikke er tegn til at CO2-utslippene reduseres».
Island har allerede mistet 70 av sine 400 isbreer. Noen av dem, som Hofsjökull East, den neste som står i fare for å forsvinne, er svært små. «Den ligger lavt og flatt og vil ikke overleve mye lenger» sier Hannesdóttir.
Smeltingen vil føre til en økning i havnivået på én centimeter
Dersom alle Islands isbreer skulle smelte bort, ville smeltevannet bidra til en økning i verdens havnivå med én centimeter. Nesten like mye som smeltingen av alle Himalayas isbreer, opplyser den islandske glasiologen Thorsteinn Thorsteinsson i et intervju med nettstedet UNRIC. Isbreene i Himalaya dekker rundt 40,000 km2 , mens islands, og faktisk Europas, største isbre, Vatnajökull, dekker 7,700 km2 . Av flere grunner forventes det at denne «store» isbreen kan overleve i kanskje tre århundrer til. Derimot er Islands nest største isbre, Langjökull, i større fare, spesielt fordi den ligger lavere. Det anslås at kun 10-20 % av den vil være igjen innen 2100.
Langjökull i forhold til større isbreer
«Av de store isbreene er Langjökull den svakeste, fordi den ligger lavere i landet enn Hofsjökull og store deler av Vatnajökull, sier Thorsteinsson. «Beregninger viser at det bare vil være 10-20 % igjen av Langjökull etter år 2100. Hofsjökull holder seg bedre, da den ligger 400 meter høyere hvor det er større mengder snø og er kaldere. Så den vil nok miste rundt 40 % av volumet innen 2100 sammenlignet med år 2000».
Vannreservoaret i Asia
Smeltingen av isbreene i Himalaya får betydelig mer oppmerksomhet enn skjebnen til de islandske isbreene, og det er lett å forstå hvorfor. Fjellene i Hindu-Kush-Himalaya regionen er kjent som «Vannreservoaret i Asia» fordi noen av verdens viktigste elver, som Indus, Ganges, Brahmaputra og Yangtze, har sine kilder der, i et relativt lite område. Thorsteinsson beskriver disse breene som «en livsnerve for hundrevis av millioner, kanskje til og med milliarder av mennesker». De har allerede mistet 40% volum siden slutten av 1800-tallet, og det forventes at 75% vil være borte innen slutten av dette århundret.
«Men smeltingen betyr nødvendigvis ikke at 2-3 milliarder mennesker i Kina og India vil dø av tørst. For eksempel har Ganges sin kilde fra en mindre isbree kalt Gangotori. Regn og snø vil fortsatt falle, og grunnvann samt monsunen vil fortsette å spe disse store elvene,» sier Thorsteinsson.
Hans kollega, Hrafnhildur Hannesdóttir, påpeker at smeltingen har økt risikoen for flom og jordskred, som ofte resulterer i høye dødstall. «Vi må se på det store bildet og ikke bare fokusere på én faktor av gangen. Vi må også huske på havnivåstigningen, som vil påvirke enda flere mennesker,» understreker Hannesdóttir.
En del av identiteten
Isbreene har også en viktig kulturell dimensjon. «Disse isbreene er en del av livene våre,» sier Dominic Boyer fra Rice University. «De representerer ikke bare fremtidige tap, men faktiske tap som vi kan føle og oppleve med alle sanser.»
Isbreene er også en del av Islands identitet. Det islandske flagget har et rødt kors på hvit bakgrunn, med en blå base. Korset symboliserer kristendommen, det røde representerer vulkanens ild, det blå står for himmelen og havet, og det hvite symboliserer is og snø.
Det er håp om at det hvite i flagget vil bestå, selv om isbreene smelter. Den majestetiske Snæfellsjökull kan miste sin staus som isbre, men den hvite snøhetten kan bli værende. «Isen på fjellet er faktisk ganske tynn og har en grålig farge som ikke er spesielt tiltalende,» forklarer Thorsteinsson. «Men det vil ikke slutte å snø, og det er snøhetten vi beundrer mest på avstand, og som fotografene elsker.»
Det internasjonale året og dagen for isbreer
Fns generalforsamling har erklært 2025 som det internasjonale året for bevaring av isbreer og har bestemt at 21. mars hvert år skal være verdensdagen for isbreer. UNESCO, FNs organisasjon for utdanning, vitenskap og kultur og verdens meteorologiorganisasjon (WMO) som leder arbeidet med denne internasjonale markeringen, var blant de mange medarrangørene av arangementet på Island.
For mer informasjon: