Milliarder av tonn med is fra Grønlands isdekke smeltet og rant ut i havet i fjor. For 28. år på rad krympet isdekket, og ifølge nye tall fra De Nationale Geologiske Undersøgelser for Danmark og Grønland (GEUS) mistet det hele 80 gigatonn vann i løpet av året.
«Vi har beregnet at det tilsvarer 2,5 millioner liter per sekund gjennom hele året, dag og natt,» sier glasiolog Andreas Ahlstrøm fra GEUS i et intervju med FN’s Regionale Informasjonssenter (UNRIC).
«Det er et enormt tall, og for å sette dette i perspektiv: Danmarks totale vannforbruk, inkludert industrien, er 1 gigatonn per år.»
For å bedre forstå omfanget, kan man si at dette tilsvarer tre olympiske svømmebassenger med ferskvann som renner ut i havet hvert sekund.
Og til sammenligning veier 80 gigatonn like mye som:
- 80 milliard elefanter, hvor hver veier 5 tonn
- 16 000 millioner fullastede Boeing 747 jumbojetfly
- 242 store pyramider i Giza
Årets smeltesesong på Grønland bidro med omtrent 0,2 mm til den stigende havnivået. Totalt har havnivået økt med 15,9 mm siden 1986, ifølge GEUS.
«Semltingen vil ramme mennesker i Bangladesh»
Ifølge GEUS kan havnivået globalt stige med én meter innen utgangen av dette århundret hvis dagens CO₂-utslipp fortsetter. FNs klimapanel (IPCC) anslår at innen 2050 vil det globale havnivået stige med mellom 15 og 30 centimeter i gjennomsnitt.
I 2023 nådde det globale havnivået et rekordhøyt nivå, bekreftet FNs verdens meteorologiorganisasjon (WMO), basert på satellittdata som har blitt samlet inn siden 1993.
Det som er spesielt urovekkende, er at havnivået har steget mer enn dobbelt så raskt de siste ti årene sammenlignet med den første tiårsperioden mellom 1993 og 2002.
«Dette vil ramme mennesker i Bangladesh, og det vil ramme lavtliggende stillehavsøyland allerede nå,» sier Ahlstrøm.
«På lang sikt vil det ramme oss alle, og alle kystbyer vil bli påvirket.»
Toppmøte om havnivåstigning
Den 25. september ble et innledende høynivåmøte arrangert under FNs generalforsamling for å diskutere farene ved stigende havnivå, som truer liv og levebrød for 1 milliard mennesker verden over.
Representanter for små utviklingsøystater og lavtliggende land ønsket denne initiativen velkommen, da den satte problemet høyt på den internasjonale agendaen, og oppfordret til umiddelbar global handling for å bekjempe havnivåstigning.
«Den eksistensielle trusselen vi står overfor, er ikke forårsaket av oss,» sa Feleti Teo, statsministeren i Tuvalu. «For mange av oss er dette den harde virkeligheten vi opplever i dag, ikke bare fremtidige prognoser.»
Havnivået har i gjennomsnitt steget med 9,4 centimeter de siste 30 årene, ifølge en fersk studie fra WMO. I Stillehavet har havet imidlertid steget med 15 centimeter, noe som setter lavtliggende øyer i alvorlig fare.
Klimaendringer: COP29
FNs generalsekretær António Guterres besøkte i sommer lavtliggende øystater i Stillehavet for å se med egne øyne hvordan de blir påvirket. Under debatten i generalforsamlingen sa han at G20-landene — som står for rundt 80 prosent av de globale utslippene — «må ta ledelsen.»
«Vi trenger et sterkt økonomisk resultat på FNs klimatoppmøte i 2024 (COP29).»
Les også: