Det å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister er avgjørende for å sikre ytringsfrihet og tilgang til informasjon for alle. Mange journalister, mediearbeidere og andre tilknyttede i bransjen utfører sitt arbeid i svært farlige situasjoner.
Altfor mange betaler en uakseptabelt høy pris – de risikerer død, tvungen forsvinning, tortur, ulovlig fengsling og kidnapping for å kunne levere uavhengig, pålitelig og verifiserbar informasjon.
– De siste årene har vi sett en alarmerende økning i dødsfall blant journalister i konfliktområder, spesielt i Gaza, som har hatt det høyeste antallet drap på journalister og mediearbeidere i noen krig på flere tiår, uttalte FNs generalsekretær António Guterres nylig. Globalt sett blir om lag 9 av 10 journalistdrap ikke straffeforfulgt. Straffrihet fører til ytterligere vold, og dette må endres.
Journalister som rapporterer fra krise- og konfliktsoner står overfor alvorlige trusler når de utfører sitt kritiske arbeid. Fra 2017 rapporterte UNESCO en gradvis nedgang i antall drepte mediearbeidere i konfliktsoner, men denne trenden har nylig snudd. UNESCOs overvåkning for 2023 viste at mer enn 50 % av journalistdrapene nå finner sted i krise- og konfliktområder, med fortsatt høye tall i første halvdel av 2024.
Straffrihet for angrep på journalister påvirker samfunnet
Ifølge UNESCOs rapport fra 2022 om journalisters sikkerhet og straffrihet er Latin-Amerika og Karibia den regionen med flest journalistdrap.
Drap er den mest ekstreme formen for mediesensur, men journalister blir også utsatt for mange andre trusler – fra kidnapping, tortur og fysiske angrep til trakassering, særlig på nettet. Kvinnelige journalister er spesielt utsatt for trusler og angrep på nettet.
UNESCOs diskusjonsdokument The Chilling: Global trends in online violence against women journalists viser at 73 prosent av kvinnelige journalister i undersøkelsen har opplevd trusler, skremsler og trakassering på nettet i forbindelse med arbeidet sitt.
I mange tilfeller blir voldstrusler og angrep på journalister ikke tilstrekkelig etterforsket. Denne straffriheten oppmuntrer gjerningspersonene og virker avskrekkende på journalister og samfunnet generelt.
Bakgrunn
FNs generalforsamling erklærte 2. november som «Internasjonal dag for å få slutt på straffrihet for forbrytelser mot journalister» i resolusjon A/RES/68/163. Resolusjonen oppfordrer medlemslandene til å innføre konkrete tiltak for å bekjempe straffrihet. Datoen er til minne om de to franske journalistene som ble drept i Mali 2. november 2013.
Nøkkelfakta om straffrihet for forbrytelser mot journalister:
- 117 journalister ble drept i 2020–2021.
- I 2020 og 2021 stod Latin-Amerika og Karibia for 38 % av drapene, etterfulgt av Asia og Stillehavsregionen med 32%.
- Kun 14 prosent av forbrytelser mot journalister anses i dag som juridisk løst.
- I 2021 økte andelen kvinner blant drepte journalister nesten til det dobbelte, fra 6% året før til 11%.