10 Oktober markers Verdensdagen for psykisk helse. Verdensdagen ble opprettet i 1992 av World Federation For Mental Health (WFMH) for å opplyse og informere om mentale helseproblemer. Dagen har siden 1994 blitt årlig markert med en rekke ulike temaer.
Årets tema er et samarbeid mellom Verdens Helseorganisasjon (WHO) og ulike partnere for å belyse den viktige sammenhengen mellom psykisk helse og arbeid. Denne tematikken er viktig da hele 60 prosent av den globale befolkningen er i arbeid. WHO mener det er nødvendig at arbeidsplasser forebygger risiko for mentale helseutfordringer, i tillegg til å beskytte og ta vare på ansattes mentale helse.
Målet for Verdensdagen for psykisk helse er å øke bevisstheten rundt psykiske helseproblemer og mobilisere støtte for mental helse. I tillegg gir dagen interessenter mulighet til å dele erfaringer og diskutere hva som må gjøres for å sikre tilstrekkelig psykisk helsehjelp globalt.
En del av bærekraftsmålene
En viktig del av FNs bærekraftsmål nummer 3: God Helse og Livskvalitet er å fremme god psykisk helse. Den årlige Verdensdagen for psykisk helse kan bidra til åpenhet rundt psykiske utfordringer og potensielt sikre gode ordninger for mental helse.
Dårlig psykisk helse i arbeidslivet
I Norge er psykiske plager og sykdom en stor årsak til at folk er sykemeldt. Psykiske plager påvirkes både av individuelle og strukturelle forhold. De individuelle forholdene vil være vanskelig for en arbeidsgiver å gjøre noe med. En studie anslår derimot at 20 prosent av de psykiske plagene hos den norske yrkesbefolkningen skyldes organisatoriske og psykososiale faktorar i arbeidsmiljøet. Økt fokus på god mental helse på arbeidsplassen kan bidra til å løse dette.
I kommentar fra Werner Fredriksen, ved Rådet for psykisk helse, er «Psykisk helse absolutt et tema på norske arbeidsplasser, men de vet ikke hva de skal gjøre for å fremme god psykisk helse på arbeidsplassen». «Det er derfor et stort forbedringspotensial og arbeidsplasser i Norge bør jobbe mer systematisk med å forbedre det psykososiale arbeidsmiljøet», kommenterer Fredriksen.
En studie gjennomført av forskningsinstituttet STAMI viser til forhold i arbeidsmiljøet som påvirker den psykiske helsen til yrkesaktive i Norge. Rollekonflikt, jobbutfordringer, ubehagelige konflikter, uønsket seksuell oppmerksomhet og opplevd mobbing er noen forhold som kan øke risikoen for å utvikle eller forverre psykiske plager.
Flere unge opplever utbrenthet
Nye tall fra Norges statlige Arbeids- og velferdsetat (NAV) viser at sykefravær grunnet mentale helseutfordringer har økt de siste årene. Tallene viser at 30 prosent av fraværet blant 25-29 åringer skyldes psykiske lidelser. I tillegg opplever flere og flere unge å bli utbrent.
En årlig kartlegging av unge i arbeidslivet viser at 74 prosent norske, unge yrkesaktive hadde vært nær eller hadde opplevde utbrenthet i 2023. Undersøkelsen inkluderte over 12,000 respondenter fra Sverige, Norge, Danmark, Finland, Tyskland, Nederland og Sveits. Finland og Danmark viste seg å være landene med høyest andel unge utbrente.
Werner Fredriksen kommenterer at utbrenthet er et komplekst fenomen med flere ulike forklaringer. «Unge mennesker som går inn i arbeidslivet kan oppleve et stort press på flere fronter: høye krav om prestasjon både i utdanningsløpet og som fersk arbeidstaker, forventninger fra samfunnet og sosiale medier, og en raskt skiftende arbeidsmarked med usikkerhet og høyt tempo».
«Det psykososiale arbeidsmiljøet, samt hvordan arbeidsgiver legger til rette for mestring, støtte og forutsigbarhet, spiller en avgjørende rolle her. Derfor er det viktig å adressere denne problematikken tidlig for å forhindre utbrenthet blant unge ansatte.»
Les mer om årets tema her
Les også om fjorårets tema: Psykisk helse er en universell menneskerettighet