Rike land har lovet å bidra med minst 300 milliarder dollar årlig til den globale kampen mot klimaendringer, etter at FNs klimatoppmøte tidlig søndag morgen ble avsluttet i Baku.
Utviklingsland, som hadde etterlyst over 1 billion dollar i støtte, beskrev avtalen som «en fornærmelse» og mente den ikke gir dem ressursene de trenger for å takle de komplekse utfordringene klimakrisen medfører.
Etter to uker med krevende forhandlinger ble deltakerne på COP29, det 29. partsmøtet under FNs klimakonvensjon (UNFCCC), enige om å levere dette beløpet årlig. Målet er å øke klimafinansieringen til minst 1,3 billioner dollar innen 2035.
Landene ble også enige om reglene for et FN-støttet globalt karbonmarked. Dette markedet skal gjøre det mulig å handle karbonkreditter, og dermed motivere land til å redusere utslipp og investere i klimavennlige prosjekter.
Blant andre viktige gjennombrudd på toppmøtet, som har pågått siden 11. november i stadionen i Baku, var:
– forlengelsen av et program som kobler kjønn og klimaendringer, og
– enighet om støtte til de minst utviklede landene for å gjennomføre nasjonale tilpasningsplaner.
Toppmøtet, som har blitt omtalt som «klimafinansieringens COP», hadde som mål å etablere et nytt og høyere finansieringsmål. Det nye målet, kalt New Collective Quantified Goal (NCQG), skal erstatte det eksisterende målet på 100 milliarder dollar som utløper i 2025.
I de siste dagene av COP29 var forhandlingene mellom utviklede og utviklingsland fastlåst. Representanter for de minst utviklede landene og Alliansen av Små Øystater (AOIS) skal angivelig ha forlatt samtalene i frustrasjon.
«Trengte et mer ambisiøst utfall»
FNs generalsekretær António Guterres uttrykte at selv om avtalen fra COP29 var helt avgjørende for å holde 1,5-gradersmålet i live, «hadde jeg håpet på et mer ambisiøst utfall – både når det gjelder finansiering og utslippskutt – for å møte den enorme utfordringen vi står overfor.»
Han understreket imidlertid at avtalen gir et grunnlag å bygge videre på, og la til:
«Den må gjennomføres fullt ut og til rett tid. Forpliktelser må raskt omgjøres til faktiske midler. Alle land må jobbe sammen for å sikre at det nye målet oppfylles, også i den øvre enden av skalaen.»