Verdens største toppmøte om biologisk mangfold, COP16, ble avsluttet denne helgen i Colombia med en rekke banebrytende avgjørelser. For første gang noensinne ble det inngått avtaler om naturens genetiske data, og mennesker med afrikansk avstamning og urfolk ble anerkjent som nøkkelaktører i bevaringsarbeidet.
En ny underorganisasjon vil nå sikre at urfolk og lokale samfunn får en fast plass i beslutningsprosesser om biologisk mangfold. “Dette er en historisk anledning i internasjonale miljøavtaler,” uttalte Camila Paz Romero, talsperson for urfolk på toppmøtet.
“Vi, urfolk og lokalsamfunn over hele verden, forent gjennom vår kunnskap om å ivareta liv og biologisk mangfold, husker den lange reisen vi har gjort for å nå denne avtalen.”
Innsatsen for å få en stemme ved forhandlingsbordet har pågått i over tre tiår.
Global nyvinning for naturens genetiske data
I en annen viktig nyvinning vedtok COP16-delegatene å etablere et globalt fond for å samle økonomiske ressurser fra bruken av digitale sekvensdata – genetisk informasjon fra organismer som ofte deles digitalt – og sikre rettferdig fordeling av disse ressursene.
Selskaper som bruker denne genetiske informasjonen til å utvikle produkter må avsette en del av fortjenesten til det som nå kalles Cali-fondet, hvor midlene vil fordeles til urfolk og lokale samfunn, enten direkte eller via myndighetene. Fordelingen vil også ta hensyn til nasjonale behov for naturvern og biologisk mangfold.
COP16 nådde fram til den første avtalen noensinne som anerkjenner personer av afrikansk avstamning og urfolk som sentrale aktører i naturbevaring.
Utestående saker
To viktige temaer forble imidlertid uløste – begge avgjørende for implementeringen av Kunming-Montreal Global Framework for Biodiversity, en global plan vedtatt under COP15 i Canada for å stanse og reversere tap av biologisk mangfold innen 2030.
For det første mangler det fortsatt en konkret finansieringsmodell for å gjøre planen til virkelighet; beregninger viser at 700 milliarder dollar er nødvendig for å realisere rammen. I tillegg gjenstår det å utvikle en overvåkingsmekanisme som kan måle landenes fremgang i samsvar med veikartet for å beskytte biologisk mangfold.
Ved avslutningen av toppmøtet ble diskusjonene om disse spørsmålene utsatt, ettersom det ikke lenger var nok forhandlere til stede for å oppnå enighet.
Les også COP16: Norge i arbeidet for å sikre skogens fremtid og biologisk mangfold