A-Å Nettstedets indeks

COP16: Norge i arbeidet for å sikre skogens fremtid og biologisk mangfold

Norge spiller en sentral rolle på FN-toppmøtet (COP16) om biologisk mangfold. Klima- og miljøminister Tore O. Sandvik har blitt bedt av Colombias miljøminister om å lede forhandlingene om finansieringen av Naturavtalen, og Norge vil dermed bistå Colombia med å få forhandlingene i mål.

COP16 er det første møtet om biologisk mangfold etter at Kunming-Montreal Global Biodiversity Framework ble vedtatt på COP15 i desember 2022 i Montreal, Canada. Toppmøtet går nå inn i sin siste uke, der høynivåsegmentet av COP16 skal holdes. Der vil man forsøke å beskytte det som fortsatt kan beskyttes.

Cop16/biodiversitet/columbia
COP16 FNs konferanse om biologisk mangfold

Norge har tredoblet sitt skogsvolum

Norges innsats for skogrestaurering er spesielt relevant for COP16 og viser hvordan effektiv forvaltning kan bidra til globale klimamål samtidig som biologisk mangfold styrkes. Ifølge Landsskogtakseringen har Norge lykkes i å tredoble sitt skogsvolum over de siste hundre årene gjennom systematisk arbeid og har etablert seg som en global leder innen skogforvaltning. Denne suksessen med å gjenopprette skogområder er resultatet av flere viktige tiltak.

Skog/norge/planting/
På 1950- og 1960-tallet ble det plantet over 100 millioner granplanter hvert år. Foto John Yngvar Larsson, NIBIO.

Landsskogtakseringen, som ble etablert i 1919, er verdens lengst pågående nasjonale skogtakseringsprogram. Siden starten har Landsskogtakseringen utført omfattende undersøkelser hvert femte år, og denne datainnsamlingen har vært avgjørende for å vurdere skogenes tilstand og veilede effektive restaureringsstrategier. Programmet ble opprinnelig startet for å kartlegge alle skogressurser som en respons på omfattende avskoging som hadde pågått i flere århundrer.

Ved å balansere tømmerhogst med naturlig gjenvekst av skog, har Norge sikret både økonomisk støtte og bærekraftig fornyelse av skogområder. Store gjenplantingstiltak inkluderte nyplanting av trær og aktiv overvåking av skoghelsen for å støtte fortsatt vekst. I tillegg har Norge integrert moderne teknologi, som satellitter og droner, for å forbedre skogovervåking og ressursforvaltning.

Denne kombinerte innsatsen har ført til en bemerkelsesverdig økning i skogsvolumet, fra 300 millioner kubikkmeter i 1920 til nesten 1 milliard kubikkmeter i dag.

Tømmerhogst/norge
Tømmerhogst. Foto: Peder Gjerdrum, NIBIO.

Biologisk mangfold i skogen

Fordelene med skogrestaurering er mange. Skoger tilbyr ulike helsefordeler, inkludert ren luft, næringsrik mat, ferskvann og rekreasjonsområder. Omtrent 1 milliard mennesker verden over er avhengige av mat fra skogen, som vilt, spiselige insekter, planteprodukter, sopp og fisk.

I krisetider – når avlinger svikter eller jobber går tapt – fungerer skogene som sikkerhetsnett, og tilbyr mat og inntektsmuligheter til berørte lokalsamfunn. Skoger spiller også en avgjørende rolle i å hjelpe oss å tilpasse oss og dempe klimaendringer, samtidig som de fungerer som leveområder for en betydelig andel av jordens planter og dyrearter.

skog-avskogning
Verden mister 10 millioner hektar skog hvert år på grunn av avskoging. Det er omtrent like stort som Sør-Korea. © Unsplash/Roya Ann Miller.

10 millioner hektar skog går tapt

UN-INTERNATIONALMOTHEREARTHDAY-EARTHDAY
Opptil én million arter er truet av utryddelse og mange økosystemer står i fare for å kollapse. Pandaer er blant dyrene som er rammet av klimaendringer. © Jay Wennington, Unsplash

 

Hvert år går omtrent 10 millioner hektar skog tapt til avskoging – et område omtrent tilsvarende størrelsen på Sør-Korea. Konsekvensene av dette tapet er betydelige.

Avskoging og skogforringelse bidrar også til utslipp av store mengder klimagasser, noe som forverrer klimaendringene. I tillegg står minst 8 % av skogens plantearter og 5 % av dyreartene i skogen i kritisk fare for utryddelse.

 

Aktuelt

Generalsekretærens uttalelse om COVID-19