Hva handler krisen i Haiti om?
Haiti lider under brutalt voldelige væpnede gjenger som har omringet hovedstaden, blokkert hovedveiene og kontrollert tilgangen til vann, mat og helsetjenester. Gjengene bruker seksuell vold og voldtekt som våpen for å skape frykt.
Haitis militær er lite og bare beskjedent utstyrt. Det haitiske nasjonale politiet (HNP) er ikke i stand til å kontrollere volden fullt ut og trenger internasjonal støtte slik at haitierne kan vende tilbake til en situasjon der de kan leve uten frykt for å bli drept, fordrevet, kidnappet eller voldtatt.
Medierapporter viser at 162 væpnede gjenger med 3000 lovløse «soldater» kontrollerer rundt 80 prosent av hovedstaden.
Bakgrunnen for situasjonen
Haiti ble selvstendig i 1804 etter et opprør mot Frankrikes beslutning om å gjeninnføre slaveriet. Fra 1915 til 1934 var landet okkupert av USA.
Haiti har gjennom lange perioder i historien vært preget av politisk ustabilitet og vold. Fra 1957 til 1986 ble Haiti styrt av Duvalier-familiens diktatur. Siden da har det vært demokratiske, men ofte uregelmessige valg – inkludert et militærkupp og gjentatt sporadisk politisk vold. USA sendte væpnede styrker til Haiti i 1994 og 2004.
Den siste valgte presidenten i Haiti, Jovenel Moïse, ble myrdet i 2021 og etterlot et maktvakuum på høyeste nivå i Haitis regjering, men Ariel Henry har fungert som midlertidig statsminister og president siden.
Konsekvenser for Haitis befolkning og miljø
Haiti er herjet av vold som har eskalert til et nivå vi aldri har sett maken til.
Mellom 1. januar og 9. september 2023 ble det rapportert om 3 000 drap, og det var også over 1 500 ofre for kidnapping med krav om løsepenger. Ifølge FN er rundt 200 000 mennesker (halvparten av dem barn) tvunget til å flykte fra hjemmene sine fordi det er for farlig å bli værende. Titusener av barn er fratatt skolegangen på grunn av usikkerheten.
Hver annen haitier lever i ekstrem fattigdom, lider av sult og har ikke regelmessig tilgang til drikkevann.
I tillegg til orkanene som herjet landet i 2008, ble Haiti også rammet av et ødeleggende jordskjelv i 2010 som drepte 316 000 mennesker og gjorde over 1 million haitiere hjemløse. Til tross for internasjonal hjelpeinnsats har Haiti fortsatt ikke kommet seg helt på fote igjen.
FNs respons på krisen i Haiti
I oktober godkjente FNs sikkerhetsråd utplasseringen av en multinasjonal sikkerhetsstøtteoperasjon (MSS) for å støtte Haitis hardt prøvede politistyrke, og Kenya tilbød seg å lede operasjonen. Det forventes at operasjonen vil omfatte 1 000 kenyanske soldater. Sikkerhetsoppdraget vil ikke være en FN-operasjon, i motsetning til MINUSTAH, FNs fredsbevarende operasjon i Haiti som ble avsluttet i 2017.
Maria Isabel Salvador, FNs representant for Haiti, sa i sin siste rapport til Sikkerhetsrådet at selv om en forbedring av sikkerhetssituasjonen er avgjørende for å bryte den syklusen av overlappende kriser som plager landet, kan langsiktig stabilitet bare oppnås gjennom en statseid og inkluderende politisk prosess, inkludert troverdige demokratiske valg.
FN i Haiti (BINUH) har støttet de nylige samtalene mellom haitierne. Det ble oppnådd enighet om politiske reformer og åpne valg i desember 2022 og senere.
FN har lansert en humanitær handlingsplan som krever 720 millioner dollar for å hjelpe mer enn tre millioner mennesker. Den er imidlertid bare finansiert med 23 prosent.
FN-organisasjonenes rolle i krisen
Innen 2024 anslår UNICEF at 3 millioner barn i Haiti vil trenge humanitær hjelp på grunn av eskalerende vold, underernæring, kolerautbrudd og grunnleggende samfunnstjenester på randen av kollaps.
420 000 barn får daglige måltider på skoler over hele landet med støtte fra Verdens matvareprogram (WFP).
WHO planlegger å styrke beredskapskapasiteten for kolera og epidemier i Haiti ved å samarbeide med nøye utvalgte helsepartnere.
UN Women har sammen med CARE International, den haitiske regjeringen og flere FN-organisasjoner styrket sin innsats i Haiti gjennom økt tilstedeværelse. Ved å gjennomføre en hurtigvurdering tar de tak i de umiddelbare behovene til kvinner, menn, barn og sårbare grupper og sikrer en kjønnssensitiv humanitær plan og handling.
FNs Bærekraftsmål: Bærekraftige tiltak for Haitis fremtid
Blant FNs bærekraftsmål som står på spill i Haiti, er bærekraftsmål nr. 3: Helse og trivsel, nr. 5: Likestilling mellom kjønnene, nr. 8: Anstendig arbeid og økonomisk vekst, nr. 10: Mindre ulikhet og nr. 16: Fred, rettferdighet og sterke institusjoner.
Gi sårbare grupper en stemme : UN WOMEN
Doner et måltid mat til noen i Haiti: WFP
Gi barn i Haiti den fremtiden de fortjener: UNICEF
Hjelp WHO med å bekjempe epidemier i Haiti: WHO
__________________________________________________________________
Langt fra Forsiden er en serie artikler av UNRIC, som omhandler aktuelle globale kriser, som er utenfor offentlighetens søkelys.