Mens antaller syrere som flykter fra landet sitt fortsetter å øke, besøkte sjefen for FNs flyktningeorgan og dets spesialutsending, Hollywood-skuespiller Angelina Jolie, en flyktningeleir i Jordan, der de møtte noen av de tusener mennesker som har krysset grensa for å slippe unna volden i Midtøsten-landet.
Høykommisær António Guterres og Angelina Jolie besøkte Za’atri flyktningeleir, som ligger i et ørkenområde nær den syriske grensa, og nå huser rundt 28 000 flyktninger av en total på 85 000 syrere som nå er registrert eller venter på å registrere seg som flyktninger i Jordan.
– Jeg er takknemlig overfor Jordan og de andre grenselandene for at de holder grensene åpne, for at de redder disse menneskenes liv. De dør i Syria, sa Angelina Jolie på et pressemøte tirsdag.
– Hvis de ikke hadde kunnet rømme med familiene sine, hadde mange av menneskene her, mange av menneskene jeg møter i dag, faktisk vært døde. Det er en ekstraordinær ting de gjør.
Ifølge kontoret til FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR), er det faktiske antallet flyktninger i Jordan anslått å være mye høyere, og alt i alt er over en kvart million mennesker nå registrert hos kontoret eller avventer registrering i Syrias naboland.
Volden har herjet i Syria siden et opprør mot president Bashar al-Assad startet for rundt 18 måneder siden. Mer enn 18 000 mennesker, flesteparten sivile, har dødd siden kampene brøt ut, og det er meldt om en voldsom eskalering av volden de siste ukene i mange byer og landsbyer, såvel som i landets to største byer, Aleppo og Damascus.
Mandag kveld besøkte Angelina Jolie Jordans grense mot Syria, hvor hun møtte nyankomne familier – rundt 200 kom seg over det farlige området den kvelden; skyting kunne høres i det fjerne.
– Det har vært en tung opplevelse å besøke denne leiren, sa UNHCRs spesialutsending.
– Vi har alle vært rundt og møtt mennesker i konfliktsituasjoner, men det er sjelden du møter dem på grenseovergangen og du lærer dem å kjenne i det øyeblikk de blir flyktninger, det øyeblikk de har mistet hjemmene sine, skolegangen sin, livsgrunnlagene sine, utdanningen sin, alt de har vært er vekk. Og da jeg spurte dem ”hva tok du med?”, sa de “dette”, og pekte på ryggen sin.
